Sakspapirer til årsmøtet 2023 for TBK

Postet av Tana BK den 26. Feb 2024

Vel møtt til årsmøtet på tirsdag den 5.mars kl. 18 på klubbhuset. 

Her finner du sakspapirene til møtet: 

Sakspapirer til årsmøtet for 2023

Årsregnskap 2023 TBK

Budsjett TBK 2024 


Årsmeldinger for det enkelt-lag finner du under: 

Gutter 15 fotball

Gutter 13 fotball

Gutter 11 fotball

Gutter 7 fotball

Jenter 12 håndball

Gutter 12 håndball




Velkommen til Tana Cup 2023 på lørdag 10 juni!

Postet av Tana BK den 3. Jun 2023

Fotballturnering for jenter og gutter i klassene 7 og 9 år.  

Invitasjon til turneringen finner du her: 

TANACUP 2023.docx



17. mai talen 2023

Postet av Tana BK den 29. Mai 2023

Ulf Ballo holdt årets 17. mai tale i Tanabru. Talen finner du her.


Gratulerer med dagen alle sammen !

Gratulerer til Norge, det landet vi er så heldige å bo i.

17. mai er hos oss ikke bare en nasjonaldag som vi feirer fordi vi er selvgode og bare tenker på oss selv.

Nei, dagen feirer vi først og fremst fordi vi lever i et fritt land. Et land hvor det er mulig for alle over 18 år å være med å bestemme. Først og fremst ved å kunne stemme ved kommune-, fylkes og Stortingsvalg. Vi kaller det en demokratisk rett. 

I tillegg kan de av samisk herkomst som i vår kommune utgjør flertallet  i befolkningen, gi sin stemme ved Sametingsvalg. Og det siste som har skjedd er at Stortinget har tatt inn i grunnloven en bestemmelse at samene er et urfolk i Norge.

I skolen velger man elevråd, foreldreråd, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Det kalles skoledemokrati.

Så har vi i kommunen valgt både eldreråd, ungdomsråd og råd for de som har nedsatt funksjonsevne. Alle dem tar opp viktige saker og gir innspill med krav til de folkevalgte, utvalgene og kommunestyret.

Mye av det samme har vi både i fylket og nasjonalt. 

Så har vi frihet til å organisere oss på forskjellig vis i Norge.

Mange foreninger og de som representerer organisasjoner for ulike yrkesgrener, det vi kaller interesseorganisasjoner, har muligheten til å fremme sine saker. Noen av dem får forhandle om bedre vilkår for sin yrkesgruppe.

Alt dette kan vi kalle et utvidet demokrati, dvs at enda flere enn de som er valgt gjennom ordinære kommune-, fylkes og Stortingsvalg gis en stemme, en mulighet til å fremme sine saker. Og mange ganger blir de hørt.

I 1814 da Norge fikk grunnloven den 17. mai, den dagen som er landets gebursdag, var det ikke sånn. Det var veldig få som fikk delta og være med å bestemme. Du måtte ha en høy stilling, eiendom og formue, dvs være ganske rik. Slik er det enda i flere andre land i verden.

Men grunnloven med de første bestemmelsene var likevel svært viktig for å gi innbyggerne rettigheter og større frihet. Norske embetsmenn, de med makt og utdanning hadde latt seg inspirere av det som hadde skjedd både i USA og Frankrike. 

Der hadde man på noen år før 1814 gitt innbyggerne en del grunnleggende rettigheter og friheter som ikke var vanlig på den tiden. Man hadde idealer om frihet for den enkelte borger, likhet, ikke stor forskjell mellom mennesker, fellesskap og likhet for loven.

Slik ble det etter hvert i Norge også og når vi kommer fram til 1884 fikk Stortinget mer makt overført fra kongen. Det ble innført det vi kaller parlamentarisme. Det betyr at makten er i Stortinget, ikke hos kongen, og en regjering må gå av hvis de får Stortingsflertallet mot seg. Slik har det vært siden den tid. Kongen ble mer et felles symbol for alle innbyggere og er det fortsatt i dag.

I tillegg er det slik at makten i landet er fordelt mellom flere. Mens Stortinget lager lovene, så er det regjeringen som setter dem ut i livet. Og så har vi domstolene som tolker lovene og avsier dom i saker som er havnet i retten.

 I Norge er det også lov til å si hva man mener uten å bli arrestert. I mange land kan man risikere å bli fengslet hvis man gir sterk kritikk av staten og regjeringen.

I Norge kan vi velge å bruke de klærne vi liker. Det kan f.eks. ikke kvinner i Iran. De kan ikke velge sitt hodeplagg, men er tvunget til å bruke hidjab. I fjor ble en kvinne arrestert og døde i fengslet for ikke å dekke ordentlig til håret. Nå kjemper mange på vegne henne for frihet, men tusener har blitt fengslet og mange er tatt livet av.  Den frihetskampen må vi støtte.

I Norge kan vi heller ikke dømmes uten etter lov og uten at vi får forsvare oss først. Om vi har gjort noe galt, skadet noen eller gjort noe veldig stygt, innbrudd, tyveri eller lignende skal vi kunne forklare oss i en rettsal og gjerne ha en forsvarer til å hjelpe oss.

Selv om Norge i over tusen år har blitt regnet som et kristent land, så har vi religionsfrihet. Det står også i grunnloven. Det betyr at innbyggere med andre religioner enn den kristne ikke skal diskrimineres, men få utøve sin tro i fred. 

De må også få bruke sitt språk  samtidig som de gis opplæring i norsk. Dette er også viktig for oss i Tana å tenke på i 2023 fordi vi har mange folkeslag blant oss. Vi er et flerkulturelt samfunn.

Så er det slik at vi i Norge har en trygghet, et sikkerhetsnett, om vi blir alvorlig syke. Da får vi øyeblikkelig legehjelp, ambulanse og brakt til sykehus. Der blir vi operert eller får annen behandling slik at vi kan bli friske. Dermed kan vi komme tilbake i jobb eller på skolen raskt og de eldre kan ha en trygg alderdom.

Alt helsehjelp er nesten gratis i Norge fordi vi alle er med å betaler en felles forsikring. Dette er langt fra tilfelle i de fleste land i verden og det var heller ikke slik hos oss i gamle dager.

Så står det også i grunnloven at alle har rett til utdannelse og rett til arbeid.

Dette gjør at alle skal få muligheten til å lære å lese og skrive, lære forskjellige fag og seinere i livet skaffe seg inntekt og klare seg godt.

Alt dette skal vi være veldig glade for og stolte over å ha fått til i landet våres. 

Og når vi har lyktes så godt, kan vi hjelpe andre land som ikke har kommet så langt i utvikilingen.

 

I dag tar vi, folkestyret, demokratiet, nærmest som en selvfølge, men det bør vi ikke gjøre. Og det er enda mange land som ikke er demokratiske.

Da grunnloven ble skrevet på Eidsvoll, var det f.eks. ingen fra Finnmark deltok og ingen i fylket vårt fikk stemmerett før i 1821. Da bare noen få. Dagens Sør-Varanger kommune var dengang heller ikke en del av Norge, men et fellesområde med Russland. Kommunen ble norsk territorium først i 1826. Det siste over hundre år har alle fylker sine representanter i Stortinget.

Norge som hadde vært styrt fra Danmark i over 300 år, ble heller ikke et selvstendig land i 1814. Vi ble overført til Sverige selv om vi var uenige og kjempet i mot.

Så selvstendig land med egen konge og statsmakt ble vi ikke før i 1905. Derfor er egentlig er Norge et ganske ungt land. 

Alminnelig stemmerett for menn ble innført først i 1898. Det var etter en langvarig kamp som møtte mye motstand. Kvinner fikk alminnelig stemmeret først i 1913, altså bare for 110 år siden. Det er noe å tenke på i dag.

Så sterkeste oppfordring er at dere må bruke stemmeretten ved valg. 

Så til dagens store oppgaver.

De forente Nasjoner, FN, med all sin ekspertise forteller oss at vi må kutte i utslipp av klimagasser til atmosfæren, spesielt Co2 og metangass. Gjør vi ikke det vil temperaturen på jorda fort øke med fire - fem grader i løpet av dette hundreåret. Dvs. at dagens unge og de som blir født i dag vil oppleve et helt annet og varmere klima enn i dag. Ofte langvarig tørke der det allerede er varmt og tørt. Mer nedbør, stormer og uvær andre steder. Det vil true bosettinger og matproduksjonen i verden som teller over 8 milliarder mennesker.  Områder vil bli ubeboelig. Det blir matmangel og mange må flytte.

Andre konsekvenser vil være at isen på Grønland og Sydpolen smelter mye og gir høyere havnivå. Det vil ramme de største byene som nesten alle ligger ved kysten, også norske. Klimaendringer har vi alltid hatt på jorda, men store forandringer har oftest tatt mange tusen år. Nå opplever vi raske klimaendringer, men vi  har kunnskaper nok til å gjøre noe med vi nå opplever. Det handler mer om viljen vår.

Vi kan kutte ned på forbruk av kull, olje og gass, og erstatte disse med fornybar energi, først og fremst basert på vannkraft, sol, vind og hydrogen som er ganske enkle å fremskaffe. Noen mener også kjernekraft, men det vil nok være mer krevende. Men i all utbygging må vi ta hensyn og gjøre minst mulig skade på naturen.

Vi må i klimasaken tenke på de unge. Gi også dem et håp om en bedre fremtid. Da må vi gjøre det vi kan nå og ikke om ti eller tjue år.

Det foregår en krig i Europa.

Russland, som vi har felles grense med og som vi hadde et godt forhold til, har innvadert Ukraina som er et selvstendig land som oss. Det er ulovlig. Hvorfor de gjorde det har sikkert flere forklaringer, men det er uten tvil et alvorlig brudd på folkeretten og forkastelig. Både bilder og innslag på fjernsyn viser at det foregår grusomme kamper med tap av tusenvis av soldater og siviles liv. Hus, skoler og til og med sykehus er truffet av bomber, og sivilbefolkning ute i gatene har blitt drept. Millioner har flyktet internt eller til naboland. 

Noen har kommet helt nord til oss og vi tar godt imot dem alle sammen. Vi må alle stille opp så godt vi kan, både kommunen med skole- og helsetjenester og vi som gjestfrie Tanaværinger.

Samtidig må vi kreve av det internasjonale samfunn med deres ledere om å få en stans på krigen i Ukraina. Russland MÅ trekke seg ut, det MÅ bli slutt på våpenbruk og partene MÅ komme til en fredsavtale. Bare det kan spare tusener av liv.

Det her ble mye alvorlig så jeg vil avslutte med å si følgende: 

Tana er en fantastisk fin og spennende kommune å bo i, jobbe i og ha mange kultur- og naturopplevelser i. Vi har et levende samfunn som vi alle må fremsnakke når vi møter folk fra andre steder og i sosiale media. Skryt gjerne av Tana.

I fjor hadde vi frivillighetens år med mange aktiviteter. Men det stoppet ikke med det. Også 2023 ser ut til å bli et år hvor vi alle stiller opp for hverandre. Eldre som yngre. Jeg oppfordrer alle til å delta på aktiviteter rund om i kommunen.

Så vil jeg spesielt fremheve frivilligsentralen og dens mange arrangement ute i bygdene og samarbeidet med de som driver arbeid med folkehelsen. 

Dernest den flotte, helt unike drømmehagen hvor ildsjeler med egeninnsats og bidrag fra næringslivet har skapt et utrolig fint sted for mange å være.

Og ikke minst vil jeg berømme idretten, de eldres organisajsoner, bygdelag og andre foreninger. Alle gjør en kjempejobb for trivsel og det gode liv i Tana.

Tusen hjertelig takk til de som stiller opp for andre, unge som gamle, helt frivillig.

God 17. maifeiring videre med lek, pølser, is, kaffe, kaker og alt som hører med.

Hipp, hipp. HURRA!



Program for 17 mai i Tanabru 2023

Postet av Tana BK den 8. Mai 2023

TBK arrangerer 17.mai feiringen i Tanabru også i år. Se program her...



KAKELISTE 17.MAI 2023

Postet av Tana BK den 3. Mai 2023

KAKELISTE 17.MAI 2023

Alle kakene må være festkaker. 

Kan leveres i flerbrukshallen 16.mai fra kl 17.00.

VIKTIG at alle gir tilbakemelding på mottatt oppgave til 

Kristin Soini på mob 91582264        


Mari Johannessen    

Ragnhild Holberg

Silja Halonen

Therese Halonen  -laktosefri

Jeanette Rasvik

Camilla Porsanger

Petra Henriksen

Helga Pedersen -laktosefri

Maret Ravna Anti

Paula Wallén

Line Balk Aune

Kare Elle Partapuoli  -laktosefri

Edith Nilsen

Regine Berg

Inga K. Buljo

Camilla Kalliainen

Lisa Rolen

Maija Holm Balto

Alexandra Smelror  -laktosefri

Linda Pleym

Maret Biret Sara Oskal

Benedicte Miklavzin

Ina Beate Eriksen

Inkeri Laitinen  -laktosefri

Birgitte B. Pedersen

Ellen Ingvild Heiberg

Yulia Ingilæ

Hilde Gunn Schanche

May Synnøve Trosten

Olga Eriksen    

Liss Mikalsen    

Katrine Trane Nilsen  -laktosefri

Line Vian    

Kristine Stølen -4 kaker

Kristin Soini -4 Kaker   *Bløtkaker

Silja Somby    

Eilif Basso -3 Kaker

To kaker fra Finland

Siv Anita Pedersen 

Marielle V. Dervola      

Ester Mousat    

Anja Christensen    

Maiju Alaraudanjoki    

Hanne Noste    

Siv Anita Bithi -2 Kaker  *Ostekake

Viktoria Jordanov

Kim Lavre

Mia Ballovara

Ann Sissel Andersen

Dan Henrik Heiberg