Kakeliste og arbeidsliste 17. mai 2024

Postet av Tana BK den 10. Mai 2024

Alle kakene må være festkaker. Kan leveres i flerbrukshallen 16.mai fra kl 17.00. 70 kaker.

VIKTIG at alle gir tilbakemelding på mottatt oppgave til Kristin Soini på mob 91582264.


Kakeliste

Mari Johannessen



Ragnhild Holberg



Heidi Dervo



Edel Aslaksen
laktosefri

Jeanette Rasvik



Camilla Porsanger



Petra Henriksen



Helga Pedersen
laktosefri

Maret Ravna Anti



Paula Wallen



Lina Balk Aune



Kare Elle Partapuoli
laktosefri

Edith Nilsen



Regine Berg



Inga K. Buljo



Camilla Kalliainen



Lisa Rolen



Maija Holm Balto



Alexandra Smelror
laktosefri

Linda Pleym



Maret Biret Sara Oskal



Benedicte Miklavzin



Linda Helander



Inkeri Laitinen
laktosefri

Birgitte B. Pedersen



Ellen Ingvild Heiberg



Yulia Ingilæ



Gunhild Blien 



May Synnøve Trosten



Olga Eriksen



Ann Karin Porsanger



Katrine Trane Nilsen
laktosefri

Susan Kaspersen



Kristine Stølen4 kaker


Kristin Soini4 kaker
bløtkaker
Silja Somby



Eilif Basso3 kaker


Nancy Porsanger



Jill Beate Johansen



Ken Roar Kaspersen



Marielle Dervola



Kine Mathisen

ostekake
Kine Helander



Gunn Marit Nilsen



Marianne Dahlen2 kaker


Maiju Alaraudanjoki



Hanne Noste



Finland10 kaker


Viktoria A. Jordanov

ostekake
Mia Ballovara2 kaker


Dan Henrik Heiberg 



Ukrainatilflyttere10 kaker








67 kaker


 

 Arbeidsliste

TiderMatutsalgKaffe og isbodHente/ bringe/ rydde kakebordKaffekokereBetalingspunkt
kl 10-11Gjøre klart til kafe:
Ta i mot kaker:


Kristin SoiniRenate HånstadKristine StølenTommy HalonenEilif Basso

Nina Evjan AnthiSolveig BalloMay Synnøve Utsi













Kl 11-13Kristin SoiniYulia IngilæPaula WallenGro Anita SveinsdatterMorten Blien
(Ansvarlig) 

UkrainatilflyttereAndreas BithiJaana EriksenMay-Linn EbeltoftRunar Kokko





Ronald Hansen






Kl 13-15Kristin SoiniIna Beate EriksenEllen Ingvild HeibergLinda RolstadKlemet Oslen
(Ansvarlig)

UkrainatilflyttereMarkus HeibergKare Elle PartapuoliMaija Holm BaltoInkeri Laitinen



Lisa Rolen
Aleksander Lyngberg












Kl 15-17Nedrigging av kafe:




Annamaria SepsiGøran JohnsenDan Henrik HeibergHege Skjåvik 

Janos KonanJanos TrostenViktor AslaksenØrjan Kolstrøm






Kl 13.30Leketeam:Dan Henrik HeibergMarielle og Lemet HelanderInge Halonen og Vibeke Salamonsen






Rigging 16.mai:
Fra kl 17.00 i flerbrukshallen
Alle i TBK! Viktig å sette av denne ettermiddagen!

Rydding etter arrangementet:
Alle i TBK! Håper alle kommer for å hjelpe til!





Velkommen til Tana Cup 2023 på lørdag 10 juni!

Postet av Tana BK den 3. Jun 2023

Fotballturnering for jenter og gutter i klassene 7 og 9 år.  

Invitasjon til turneringen finner du her: 

TANACUP 2023.docx




17. mai talen 2023

Postet av Tana BK den 29. Mai 2023

Ulf Ballo holdt årets 17. mai tale i Tanabru. Talen finner du her.


Gratulerer med dagen alle sammen !

Gratulerer til Norge, det landet vi er så heldige å bo i.

17. mai er hos oss ikke bare en nasjonaldag som vi feirer fordi vi er selvgode og bare tenker på oss selv.

Nei, dagen feirer vi først og fremst fordi vi lever i et fritt land. Et land hvor det er mulig for alle over 18 år å være med å bestemme. Først og fremst ved å kunne stemme ved kommune-, fylkes og Stortingsvalg. Vi kaller det en demokratisk rett. 

I tillegg kan de av samisk herkomst som i vår kommune utgjør flertallet  i befolkningen, gi sin stemme ved Sametingsvalg. Og det siste som har skjedd er at Stortinget har tatt inn i grunnloven en bestemmelse at samene er et urfolk i Norge.

I skolen velger man elevråd, foreldreråd, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Det kalles skoledemokrati.

Så har vi i kommunen valgt både eldreråd, ungdomsråd og råd for de som har nedsatt funksjonsevne. Alle dem tar opp viktige saker og gir innspill med krav til de folkevalgte, utvalgene og kommunestyret.

Mye av det samme har vi både i fylket og nasjonalt. 

Så har vi frihet til å organisere oss på forskjellig vis i Norge.

Mange foreninger og de som representerer organisasjoner for ulike yrkesgrener, det vi kaller interesseorganisasjoner, har muligheten til å fremme sine saker. Noen av dem får forhandle om bedre vilkår for sin yrkesgruppe.

Alt dette kan vi kalle et utvidet demokrati, dvs at enda flere enn de som er valgt gjennom ordinære kommune-, fylkes og Stortingsvalg gis en stemme, en mulighet til å fremme sine saker. Og mange ganger blir de hørt.

I 1814 da Norge fikk grunnloven den 17. mai, den dagen som er landets gebursdag, var det ikke sånn. Det var veldig få som fikk delta og være med å bestemme. Du måtte ha en høy stilling, eiendom og formue, dvs være ganske rik. Slik er det enda i flere andre land i verden.

Men grunnloven med de første bestemmelsene var likevel svært viktig for å gi innbyggerne rettigheter og større frihet. Norske embetsmenn, de med makt og utdanning hadde latt seg inspirere av det som hadde skjedd både i USA og Frankrike. 

Der hadde man på noen år før 1814 gitt innbyggerne en del grunnleggende rettigheter og friheter som ikke var vanlig på den tiden. Man hadde idealer om frihet for den enkelte borger, likhet, ikke stor forskjell mellom mennesker, fellesskap og likhet for loven.

Slik ble det etter hvert i Norge også og når vi kommer fram til 1884 fikk Stortinget mer makt overført fra kongen. Det ble innført det vi kaller parlamentarisme. Det betyr at makten er i Stortinget, ikke hos kongen, og en regjering må gå av hvis de får Stortingsflertallet mot seg. Slik har det vært siden den tid. Kongen ble mer et felles symbol for alle innbyggere og er det fortsatt i dag.

I tillegg er det slik at makten i landet er fordelt mellom flere. Mens Stortinget lager lovene, så er det regjeringen som setter dem ut i livet. Og så har vi domstolene som tolker lovene og avsier dom i saker som er havnet i retten.

 I Norge er det også lov til å si hva man mener uten å bli arrestert. I mange land kan man risikere å bli fengslet hvis man gir sterk kritikk av staten og regjeringen.

I Norge kan vi velge å bruke de klærne vi liker. Det kan f.eks. ikke kvinner i Iran. De kan ikke velge sitt hodeplagg, men er tvunget til å bruke hidjab. I fjor ble en kvinne arrestert og døde i fengslet for ikke å dekke ordentlig til håret. Nå kjemper mange på vegne henne for frihet, men tusener har blitt fengslet og mange er tatt livet av.  Den frihetskampen må vi støtte.

I Norge kan vi heller ikke dømmes uten etter lov og uten at vi får forsvare oss først. Om vi har gjort noe galt, skadet noen eller gjort noe veldig stygt, innbrudd, tyveri eller lignende skal vi kunne forklare oss i en rettsal og gjerne ha en forsvarer til å hjelpe oss.

Selv om Norge i over tusen år har blitt regnet som et kristent land, så har vi religionsfrihet. Det står også i grunnloven. Det betyr at innbyggere med andre religioner enn den kristne ikke skal diskrimineres, men få utøve sin tro i fred. 

De må også få bruke sitt språk  samtidig som de gis opplæring i norsk. Dette er også viktig for oss i Tana å tenke på i 2023 fordi vi har mange folkeslag blant oss. Vi er et flerkulturelt samfunn.

Så er det slik at vi i Norge har en trygghet, et sikkerhetsnett, om vi blir alvorlig syke. Da får vi øyeblikkelig legehjelp, ambulanse og brakt til sykehus. Der blir vi operert eller får annen behandling slik at vi kan bli friske. Dermed kan vi komme tilbake i jobb eller på skolen raskt og de eldre kan ha en trygg alderdom.

Alt helsehjelp er nesten gratis i Norge fordi vi alle er med å betaler en felles forsikring. Dette er langt fra tilfelle i de fleste land i verden og det var heller ikke slik hos oss i gamle dager.

Så står det også i grunnloven at alle har rett til utdannelse og rett til arbeid.

Dette gjør at alle skal få muligheten til å lære å lese og skrive, lære forskjellige fag og seinere i livet skaffe seg inntekt og klare seg godt.

Alt dette skal vi være veldig glade for og stolte over å ha fått til i landet våres. 

Og når vi har lyktes så godt, kan vi hjelpe andre land som ikke har kommet så langt i utvikilingen.

 

I dag tar vi, folkestyret, demokratiet, nærmest som en selvfølge, men det bør vi ikke gjøre. Og det er enda mange land som ikke er demokratiske.

Da grunnloven ble skrevet på Eidsvoll, var det f.eks. ingen fra Finnmark deltok og ingen i fylket vårt fikk stemmerett før i 1821. Da bare noen få. Dagens Sør-Varanger kommune var dengang heller ikke en del av Norge, men et fellesområde med Russland. Kommunen ble norsk territorium først i 1826. Det siste over hundre år har alle fylker sine representanter i Stortinget.

Norge som hadde vært styrt fra Danmark i over 300 år, ble heller ikke et selvstendig land i 1814. Vi ble overført til Sverige selv om vi var uenige og kjempet i mot.

Så selvstendig land med egen konge og statsmakt ble vi ikke før i 1905. Derfor er egentlig er Norge et ganske ungt land. 

Alminnelig stemmerett for menn ble innført først i 1898. Det var etter en langvarig kamp som møtte mye motstand. Kvinner fikk alminnelig stemmeret først i 1913, altså bare for 110 år siden. Det er noe å tenke på i dag.

Så sterkeste oppfordring er at dere må bruke stemmeretten ved valg. 

Så til dagens store oppgaver.

De forente Nasjoner, FN, med all sin ekspertise forteller oss at vi må kutte i utslipp av klimagasser til atmosfæren, spesielt Co2 og metangass. Gjør vi ikke det vil temperaturen på jorda fort øke med fire - fem grader i løpet av dette hundreåret. Dvs. at dagens unge og de som blir født i dag vil oppleve et helt annet og varmere klima enn i dag. Ofte langvarig tørke der det allerede er varmt og tørt. Mer nedbør, stormer og uvær andre steder. Det vil true bosettinger og matproduksjonen i verden som teller over 8 milliarder mennesker.  Områder vil bli ubeboelig. Det blir matmangel og mange må flytte.

Andre konsekvenser vil være at isen på Grønland og Sydpolen smelter mye og gir høyere havnivå. Det vil ramme de største byene som nesten alle ligger ved kysten, også norske. Klimaendringer har vi alltid hatt på jorda, men store forandringer har oftest tatt mange tusen år. Nå opplever vi raske klimaendringer, men vi  har kunnskaper nok til å gjøre noe med vi nå opplever. Det handler mer om viljen vår.

Vi kan kutte ned på forbruk av kull, olje og gass, og erstatte disse med fornybar energi, først og fremst basert på vannkraft, sol, vind og hydrogen som er ganske enkle å fremskaffe. Noen mener også kjernekraft, men det vil nok være mer krevende. Men i all utbygging må vi ta hensyn og gjøre minst mulig skade på naturen.

Vi må i klimasaken tenke på de unge. Gi også dem et håp om en bedre fremtid. Da må vi gjøre det vi kan nå og ikke om ti eller tjue år.

Det foregår en krig i Europa.

Russland, som vi har felles grense med og som vi hadde et godt forhold til, har innvadert Ukraina som er et selvstendig land som oss. Det er ulovlig. Hvorfor de gjorde det har sikkert flere forklaringer, men det er uten tvil et alvorlig brudd på folkeretten og forkastelig. Både bilder og innslag på fjernsyn viser at det foregår grusomme kamper med tap av tusenvis av soldater og siviles liv. Hus, skoler og til og med sykehus er truffet av bomber, og sivilbefolkning ute i gatene har blitt drept. Millioner har flyktet internt eller til naboland. 

Noen har kommet helt nord til oss og vi tar godt imot dem alle sammen. Vi må alle stille opp så godt vi kan, både kommunen med skole- og helsetjenester og vi som gjestfrie Tanaværinger.

Samtidig må vi kreve av det internasjonale samfunn med deres ledere om å få en stans på krigen i Ukraina. Russland MÅ trekke seg ut, det MÅ bli slutt på våpenbruk og partene MÅ komme til en fredsavtale. Bare det kan spare tusener av liv.

Det her ble mye alvorlig så jeg vil avslutte med å si følgende: 

Tana er en fantastisk fin og spennende kommune å bo i, jobbe i og ha mange kultur- og naturopplevelser i. Vi har et levende samfunn som vi alle må fremsnakke når vi møter folk fra andre steder og i sosiale media. Skryt gjerne av Tana.

I fjor hadde vi frivillighetens år med mange aktiviteter. Men det stoppet ikke med det. Også 2023 ser ut til å bli et år hvor vi alle stiller opp for hverandre. Eldre som yngre. Jeg oppfordrer alle til å delta på aktiviteter rund om i kommunen.

Så vil jeg spesielt fremheve frivilligsentralen og dens mange arrangement ute i bygdene og samarbeidet med de som driver arbeid med folkehelsen. 

Dernest den flotte, helt unike drømmehagen hvor ildsjeler med egeninnsats og bidrag fra næringslivet har skapt et utrolig fint sted for mange å være.

Og ikke minst vil jeg berømme idretten, de eldres organisajsoner, bygdelag og andre foreninger. Alle gjør en kjempejobb for trivsel og det gode liv i Tana.

Tusen hjertelig takk til de som stiller opp for andre, unge som gamle, helt frivillig.

God 17. maifeiring videre med lek, pølser, is, kaffe, kaker og alt som hører med.

Hipp, hipp. HURRA!